Spøkelseshistorien om Abba Hall i Flekkefjord

I Kirkegata 12 i Flekkefjord, der Skohuset en gang holdt til, sies det å ha spøkt i over hundre år. Historien begynner på 1880-tallet, da Albert Hall, kjent blant venner som Abba Hall, døde under mystiske omstendigheter. Siden den gang har et spøkelse blitt observert i det gamle bygget, alltid kledd i en svart hatt og med en hvit stokk i hånden. Spøkelset viser seg oftest om høsten, særlig rundt midnatt, når det vandrer gjennom rommene i det gamle handelshuset i Flekkefjords sentrum. Lyder av skritt og svake banker har blitt rapportert, og noen hevder å ha sett en skyggefull skikkelse gli gjennom korridorene før den forsvinner sporløst. Fortellingen om Abba Hall har blitt en del av Flekkefjords lokale sagn, og spøkelseshistorien lever videre som et mystisk minne fra byens fortid.

bilde Kirkegata 12 Google maps

Spøkelseshistorier fra Agerup gård

Agerup Gård på Torød, Nøtterøy, nær Tønsberg, er en historisk eiendom kjent ikke bare for sin rolle i Vestfolds landbrukshistorie, men også for sine uforklarlige hendelser og spøkelseshistorier. Gården, som ligger i et område preget av eldgamle gårder og kulturlandskap, har vært hjem for flere mystiske skikkelser og opplevelser.

En av de mest kjente historiene omhandler "den gråkledde damen", et spøkelse som viser seg hvert år mellom 18. og 19. august. Hun følger en fast rute over tomten, alltid utenfor syne fra selve gården, som om hun bevisst unngår å bli sett fra husets vinduer. Hennes grå kappe og målrettede vandring har gjort henne til et lokalt sagn, men hennes identitet forblir ukjent.

En annen mørk historie knyttes til brønnen på gården, hvor barneskrik tidvis høres i natten. Ifølge lokale fortellinger skal en tjenestepike, som ble gravid utenfor ekteskap, ha druknet barnet sitt i brønnen. Skrikene antas å være ekkoet av denne tragiske handlingen, og lyden har satt en uhyggelig stemning blant dem som har hørt den.

Mellom 1963 og 1968 bodde en kunstner på gården som opplevde noe uforklarlig. Redskaper som hang på veggen begynte å pendle av seg selv, som om en usynlig kraft satte dem i bevegelse. Kunstneren reiste seg for å stoppe dem, men så snart han satte seg ned, begynte pendlingen igjen. I "Gamlestua", et av gårdens eldste rom, har flere rapportert en merkelig atmosfære, som om noen alltid er til stede. Beboere har sett skikkelser i rommet, selv når alle på gården befant seg andre steder.

Disse historiene har gitt Agerup Gård et rykte som et av Nøtterøys mest hjemsøkte steder, der fortidens skygger fortsatt vandrer i stillhet.

Bilde-Ola Øgar Svendsen Riksantikvaren

Spøkelsehistorier fra Arendal rådhus

Arendal Rådhus, en historisk bygning i hjertet av Sørlandets kystby, er ikke bare et senter for kommunale saker, men også et sted for uforklarlige hendelser og rykter om et gjenferd. Mange har trodd at spøkelset er Kitty Kallevig, en kjent skikkelse i Arendals historie, men informasjonssjef Else Mombrak har foreslått at det kan være en tidligere husbestyrerinne som går igjen.

En sen kveld opplevde en kommunal byråkrat i tredveårene et skremmende møte. Han satt alene på kontoret og arbeidet ved datamaskinen, med åpen dør ut mot gangen. Plutselig hørte han skritt nærme seg. Instinktivt tittet han ut, og hårene reiste seg på armene hans. Rett utenfor kontoret sto en høy, middelaldrende kvinne i en lang, grå kjole. Et kort øyeblikk stirret hun på ham før hun vandret videre ned gangen og forsvant sporløst. Skrekkslagen forlot byråkraten rådhuset så raskt han kunne. Andre som har sett gjenferdet forteller at skikkelsen tidvis går rett mot vegger og løser seg opp i løse luften.

Rådhuset er også hjemsøkt av andre mystiske fenomener. Noen har hørt lyder av et livlig selskap bak lukkede dører – klirring av glass og bestikk, musikk og muntre stemmer – men når dørene åpnes, er rommet tomt. Under et bryllup i rådhuset kjente en kvinne som kokte kaffe en urovekkende følelse av å bli iakttatt. Da hun snudde seg, sto gjenferdet i døren og smilte vennlig, uten å virke truende.

Merkelig nok øker spøkelsesaktiviteten i perioder med store kommunale endringer, som under kommunesammenslåingen i Agder. I slike tider har flere rapportert observasjoner av den gråkledde kvinnen og uforklarlige lyder. Disse historiene har gjort Arendal Rådhus til et sted der fortidens skygger fortsatt lever, og hvor mysteriene fortsetter å fascinere både ansatte og besøkende.

Spøkelseshistorier fra Aure prestegård

Aure Prestegård, som ligger i hjertet av Aure sentrum på Nordmøre i Møre og Romsdal, er en historisk bygning som i dag huser Aure kirkekontor. Den gamle prestegården, omgitt av Nordmøres ville og vakre landskap, er også kjent for sine uforklarlige hendelser og rykter om et gjenferd. Hvem som hjemsøker stedet, er usikkert. Noen mener det er en ulykkelig sjel som forelsket seg i prestens datter, men ble avvist og drevet til sinnssykdom. Andre hevder det er en gammel guvernante som en gang bodde på prestegården og nå har ufred i graven.

På kveldstid har folk rapportert lyder av tunge skritt som beveger seg gjennom bygningen. Skrittene begynner ved hovedinngangen, hvor en dør høres å bli åpnet, før de fortsetter gjennom gangen og inn i storstuen. Derfra går de videre til bispekammeret, hvor de brått stilner. Noen har også hørt lettere skritt, som om noen tusler over gulvet i storstuen før de forsvinner inn i bispekammeret. Ingen fysisk skikkelse er sett, men lyden av disse nattlige vandringene har skapt en uhyggelig atmosfære. Historiene om Aure Prestegård lever videre som et mystisk kapittel i Nordmøres lokale sagn, der fortidens skygger fortsatt gjør seg gjeldende.

Bilde -Olve Utne

Romen - De dødes lanterne

Romen (Narthecium ossifragum), også kjent som "bog asphodel" på engelsk, er en slående myrplante med knallgule, stjerneformede blomster og sukkulente, flattrykte blader arrangert i en vifteform. Men denne planten er mer enn bare et vakkert innslag i våtmarkene – i norsk folketro sies den å ha kraften til å lede bortkomne sjeler og holde spøkelser på avstand.

Hvis du på selveste Halloween opplever uanmeldte kveldsbesøk fra det hinsidige, eller plages av uforklarlige fenomener som møbler som flytter seg i natten eller lyden av skritt i mørket, kan romen være din allierte. Ifølge folketroen har planten evnen til å drive bort spøkelser. Navnet "de dødes lanterne" knytter an til gamle forestillinger, som i W.H.D. Rouses oversettelse av Odysseen, der asphodel-planter leder sjeler fra skjærsilden til deres rette plass i etterlivet. Selv om romen ikke er en ekte asphodel-art, men tilhører romeslekten i romefamilien, har dens gule blomster og asphodel-lignende utseende bidratt til dens mystiske rykte.

I norsk landbruk har romen en mørkere side. Planten inneholder giftige steroide saponiner, som er svært skadelige for drøvtyggere som sauer og kuer. Romeforgiftning er ikke uvanlig i Norge, og for husdyr som spiser planten, kan den bokstavelig talt lede dem "til det hinsidige". Så enten du ønsker å holde spøkelser unna eller beskytte husdyrene dine, kan det være verdt å gi romen en sjanse – men vær forsiktig med dens giftige krefter. Med romens hjelp kan du kanskje sikre roen på både gården og i sjelen.

Spøkelseshistorier fra Brandsnes Bakke i Sør-Audnedal

I Sør-Audnedal, nå en del av Lindesnes kommune i Agder, ligger Brandsnes bakke – et sted som i følge lokale sagn kan skremme selv de modigste fra sans og samling. Området, preget av Audnedalens flate dalbunn og kuperte heier, er gjennomsyret av mystikk, og historiene om uforklarlige hendelser ved denne bakken har blitt fortalt i generasjoner.

En eldre mann fra Rødland var på vei hjem fra Mandal da han passerte Brandsnes bakke. Der så han noe så urovekkende at det tok fra ham forstanden. Dagen etter, da folk dro til kirken, fant de ham løpende rundt i et vanvidd, hvor han rev opp busker og trær med roten. Han var ute av stand til å snakke, og det var nesten umulig å få ham med hjem. Hva han så, forble et mysterium, da han aldri klarte å sette ord på opplevelsen.

En annen hendelse involverte en mann som red forbi bakken. Hesten hans stanset brått, som om den merket en usynlig tilstedeværelse. Mannen stirret ut i mørket og så noe som gjorde ham målløs. Hesten, grepet av panikk, galopperte vilt av gårde for å komme seg unna. Mannen nektet å snakke om hva han hadde sett, og tok hemmeligheten med seg.

En lignende historie forteller om en rytter som opplevde at hesten stoppet ved bakken. Da han steg av for å undersøke, grep en skyggefull skikkelse tak i tømmene. Livredd hoppet han tilbake på hesten, som satte av sted i full fart. Ingen vet hvem eller hva denne skikkelsen var.

Noen har også rapportert å se et bål lyse opp midt i bakken om natten. Men når de nærmer seg, er det ingen spor av ild, aske eller røyk – bare stillhet. Hvor nøyaktig Brandsnes bakke ligger i Sør-Audnedal er uklart, men historiene om stedet lever videre som en del av regionens mørke folklore, og setter fantasien i sving hos dem som våger å ferdes der etter mørkets frembrudd.

Spøkelseshistorien om Hønse-Birthe på Fossenholm herregård

Fossesholm Herregård i Vestfossen, Øvre Eiker, er en praktfull eiendom med røtter tilbake til 1500-tallet, kjent for sin rolle i sagbruksvirksomhet og som et kulturelt sentrum i Buskerud. Men bak herregårdens staselige fasade skjuler det seg en tragisk historie om Birthe Svendsdatter, bedre kjent som «Hønse-Birthe» eller «Halte-Birthe», hvis gjenferd sies å hjemsøke stedet.

Del dine historier

Har du din egen historie om spøkelser, hekser eller sagn fra Norge? Vi vil gjerne høre den! Ta kontakt og del dine opplevelser med oss.