Blaker Skansen i Sørum

Blaker Skansen, et fredet forsvarsverk fra 1682 ved Glommas østre bredd i Sørum, nå Lillestrøm kommune, Akershus, ble bygget for å beskytte mot svenske angrep (,). Opprinnelig åpen mot elven, ble det ombygd til en lukket stjerneskanse på 1750-tallet, med massive trebygninger som artillerihuset og krutthuset, som fortsatt står som noen av Norges best bevarte fra den tiden (,). Men det er ikke bare historien om kriger og kanoner som lever videre her. Blaker Skansen er beryktet for sine spøkelser og gjenferd, som fortsatt vandrer i de gamle bygningene og langs vollene.

Besøkende og ansatte har rapportert uforklarlige opplevelser. Skikkelser av gammelt tjenestepersonell, kledd i klær fra en svunnen tid, ses som skyggefulle konturer i korridorene, som om de fortsatt utfører sine plikter (). En soldat fra nyere tid har blitt observert gli gjennom vegger i artilleribygningen, bare for å forsvinne sporløst inn i mørket. Mest prominent er Oberst Andreas August Prætorius, som ledet forsvaret under den store nordiske krigen i 1718. Hans nærvær kjennes gjennom kalde vinddrag og uforklarlige bankelyder i veggene, som om han fortsatt vokter skansen (,).

Flere har opplevd en lett berøring på ryggen, bare for å snu seg og finne ingen der. Andre forteller om rop som ekker i tomme rom, uten en levende sjel i nærheten. Dører slamrer opp og igjen av seg selv, og noen har kjent et plutselig napping i håret, selv når de står alene (). Spesielt i krutthuset fra 1759 og artilleribygningen fra 1740–50 høres merkelige lyder – knirking, skritt, og hviskende stemmer som bæres av vinden (,).

Blaker Skansen, med sine stjerneformede voller og historiske bygninger, er mer enn et monument over Norges forsvarshistorie. Når natten faller og Glommas bølger slår mot bredden, våkner fortiden til live. Skrittene til Prætorius, skyggene av tjenestefolk, og den flyktige soldaten minner oss om at noen sjeler aldri forlater stedet de en gang beskyttet.

Bilde-Wikimedia Commons Shark

Obersten på Vertshuset Tavern

Vertshuset Tavern, en historisk perle på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum i Trondheim, ble opprinnelig bygd i 1739 på Brattøra, ved et område kjent som Slaveriet. Bygningen fungerte først som bolig for fergemannen som fraktet folk over Nidelva til Bakke, Lade og bygdene øst for byen. I 1766 ble den omgjort til et vertshus, et samlingssted for reisende handelsmenn og sjøfolk. I 1946 ble Tavern demontert, og i 1949 ble den gjenreist på Sverresborg, hvor den i dag drives som museumsrestaurant, med sin autentiske atmosfære intakt (,).

Men det er ikke bare tradisjonell norsk mat som holder liv i Tavern. Etter stengetid våkner en vennligsinnet, men svært egenrådig ånd kjent som Obersten. Denne mystiske skikkelsen, som har fått navnet sitt fra lokalbefolkningen, lider av en uvanlig form for ryddemani. Ansatte har kommet til restauranten om morgenen og funnet bord og stoler ommøblert i perfekte rekker, selv om alt ble låst kvelden før. Lyset, som alltid slås av ved stengetid, er ofte tent igjen, som om Obersten insisterer på å lyse opp rommet for sine nattlige prosjekter.

En gang, når betjeningen glemte å slå av en komfyrplate, ble de vekket av en uforklarlig banking fra kjøkkenet – som om Obersten passet på at alt var i orden. Rom som klargjøres med nøye oppstilte stoler og bord kan neste dag være fullstendig omorganisert, med Oberstens tydelige signatur: alt er ryddig, men etter hans egen plan. Ingen vet hvem Obersten var i livet, men noen spekulerer i at han kan ha vært en streng offiser eller en tidligere vertshusgjest fra 1700-tallet, fortsatt opptatt av orden og disiplin.

Eidsvollsbygningen

Eidsvollsbygningen, nasjonalmonumentet i Eidsvoll, Viken, der Norges grunnlov ble undertegnet i 1814, er mer enn et symbol på frihet. Bygget, eid av Carsten Anker fra 1794 til hans død i 1840, bærer på historier om fortiden som fortsatt lever i rommene og parken utenfor. Enkelte hendelser, særlig knyttet til Anker selv, har gitt bygningen et rykte som et av Norges mest hjemsøkte steder ().

En kveld, som sagnene forteller, den 3. september 1902, ble Carsten Ankers minne hedret med en seremoni i Eidsvollsmindets park. Klokken 20:00 forlot konservator Lange bygningen etter å ha låst opp for kvelden. Han la merke til at stolene i et av rommene sto vendt mot vinduene, som om noen hadde sittet og stirret ut i mørket. Neste morgen ventet en overraskelse: en bilderamme lå midt på gulvet, og en stol var snudd, som om noen nettopp hadde reist seg fra den og sett ut gjennom vinduet. Samme dag hørtes skritt i havestuen – tunge, slepende skritt, som om noen haltet med et stivt bein, akkurat som Carsten Anker, som led av en slik skavank. Men da de ansatte skyndte seg for å undersøke, var rommet tomt, uten et spor av noen levende sjel.

Andre fenomener forsterker mystikken. I dessertværelset henger en vedvarende parfymelukt av lavendel, som aldri helt forsvinner. Den samme duften kan plutselig kjennes i parken, som om noen usynlig går forbi, før lukten svinner hen like raskt. I første etasje høres ofte svake, lette dansetrinn, som om en usynlig skikkelse svinger seg til en melodi ingen andre kan høre. Samtidig bærer vinden toner av fjern musikk fra andre etasje, som om et gammelt ball fortsatt spilles i skyggene. Et av bildene i bygningen, ofte det samme, blir funnet snudd med bildesiden inn mot veggen, uten at noen forstår hvordan eller hvorfor ().

Den hvite dame Fredriksten Festning

Fredriksten Festning, som ruver over Halden i Østfold, er ikke bare et historisk monument fra 1600-tallet, men også hjem for en av Norges mest kjente spøkelseshistorier – Den Hvite Dame. Når måneskinnet lyser opp festningens murer i lyse vår- og sommernetter, fortelles det om en skikkelse som skremmer besøkende med sitt eteriske nærvær (,). Hun svever lydløst mot kommandantboligen, kledd i en lang, hvit kjole som flyter som tåke over marken. Føttene hennes berører aldri bakken, og ansiktet er blekt, med armene hvilende rolig langs siden. Rett før hun når skogholtet ved festningens kant, snur hun seg, vinker stille, og forsvinner i natten (,).

Mange tror at Den Hvite Dame er Marthe, en ung kvinne på 21 år som møtte en tragisk skjebne for flere hundre år siden. Ifølge lokale sagn ble Marthe henrettet for å ha drept sitt førstefødte barn, en handling som i datidens strenge samfunn førte til dødsstraff. Men dokumenter fra forhørene antyder en mørkere historie: Marthe kan ha blitt forført og gjort gravid av en prest, som deretter ønsket å kvitte seg med henne for å skjule sin egen synd. Drevet av fortvilelse og uten vei ut, tok hun barnets liv, og betalte selv med sitt eget (,). Nå sies det at hennes urolige ånd vandrer på festningen, fanget i en evig søken etter fred.

Den Hvite Dame er ofte sett nær kommandantboligen og Klokketårnet, hvor hennes skyggeaktige skikkelse glir gjennom måneskinnet (,). Noen har rapportert en svak, sørgmodig vinking, som om hun prøver å nå ut til de levende før hun forsvinner inn i skogholtet. Besøkende til Fredriksten, enten de er turister på spøkelsesjakt eller lokale som kjenner legendene, beskriver en uforklarlig kulde og en følelse av å bli iakttatt når natten faller (,). Festningen, som har sett kriger, beleiringer og utallige skjebner, bærer Marthes historie som en del av sitt levende minne.

Havøysund i Hammerfest

Havøysund, et fiskevær på 71 grader nord i Måsøy kommune, like ved Hammerfest i Finnmark, er et sted hvor havet og historien møtes. Med sin beliggenhet langs Nasjonal turistveg og fiskerinæringens puls, er det også kjent for noe annet – spøkelseshistorier som får selv de tøffeste sjøfolk til å se seg over skulderen (,). To steder i Havøysund skiller seg ut: Havøysund Hotell og den lokale Coop-butikken, hvor uforklarlige hendelser har satt sitt preg på både ansatte og besøkende.

Pettersen på Havøysund Hotell

Havøysund Hotell, som ligger med utsikt over fjorden i hjertet av tettstedet, er hjem for en ånd lokalbefolkningen kaller Pettersen (). Han beskrives som en tåkeaktig mannsskikkelse med en karakteristisk tung hengelugg, som om han fortsatt bærer 1960-tallets stil. Ifølge sagnet var Pettersen en mann som falt i havet på 1960-tallet, druknet og drev i land på stedet der hotellet nå står. Siden den gang har han blitt en uvelkommen gjest, som vandrer i korridorene etter mørkets frembrudd.

Ansatte rapporterer om en urovekkende tilstedeværelse, spesielt på kveldstid. Pettersens skikkelse er sett som en disig skygge som glir gjennom gangene, ofte ledsaget av en lav, plystrende melodi som ekker i stillheten (). Flere ansatte unngår å være alene på hotellet om natten, redde for å møte hans blikk eller høre hans plystring nærme seg. Rom som låses om kvelden, kan finnes ulåst om morgenen, som om Pettersen fortsatt patruljerer stedet han aldri forlot.

Mysteriet på Coopen

Den lokale Coop-butikken i Havøysund er også rammet av uforklarlige hendelser som gjør arbeidsdagen utrivelig for de ansatte. Uten forvarsel starter pantemaskinen å bråke, som om noen usynlig trykker på knappene. Skannere registrerer ukjente varenumre, og dører til lagerrom eller bakinngangen åpnes og lukkes av seg selv, uten at noen er i nærheten. Mest urovekkende er historiene om varer – bokser, flasker eller poser – som plutselig flyr ut av hyllene og lander på gulvet, som om en usynlig hånd kaster dem i spill.

Ansatte har også følt en lett berøring, som om noen stryker dem over håret eller kiler dem i nakken, bare for å snu seg og finne ingen der. Noen har drømt om en tidligere ansatt, en skikkelse som rydder hyllene om natten eller driver små sprell, som om vedkommende fortsatt føler eierskap til butikken. Disse opplevelsene har fått flere til å lure på om Coopen huser en ånd som ikke vil gi slipp på sitt gamle domene.

Bilde-iFinnmark

Hotell Grims Grenka

Hotell Grims Grenka, som ligger i Kongensgate 5 i Oslos historiske Kvadraturen, er bygget på en tomt med en mørk fortid. På 1600-tallet sto et hus her eid av Nicolai Flyg, byens skarpretter, hvis nærvær fortsatt kan kjennes i skyggene. Senere ble tomten bebygd flere ganger, før dagens designhotell reiste seg. Under utgravinger ble det funnet en massgrav, antatt å inneholde skjeletter av svenske soldater fra Karl XIIs beleiring av Akershus festning i 1716. Disse funnene har gitt næring til ryktene om at hotellet er hjemsøkt (,).

Hvem som spøker på Grims Grenka, er usikkert, men at det spøker, er det ingen tvil om. Da hotellet tidligere het First Hotel Nobel, rapporterte to nattvakter gjentatte møter med en sortkledd mann med kort, hvitt hår og skjegg. Han dukket opp som en skygge foran dem i korridorene, bare for å forsvinne inn i tomme luften (,). Gjestene og ansatte har opplevd uforklarlige hendelser: tallerkener, kjøkkenutstyr og lysestaker som flytter seg på egen hånd i restauranten, som om usynlige hender leker med dem. I Ghost Bar, hotellets pub, er atmosfæren spesielt urolig, med glass som sklir over disken uten berøring.

Noen som går gjennom gangene, har følt en plutselig kulde, som om noen følger dem tett i hælene, eller et lett dytt i ryggen, bare for å snu seg og finne ingen der. Flere rapporterer en kortvarig, uforklarlig pustevansker, som om luften blir tyngre i et øyeblikk. Men verst er kjelleren. Der nede er stemningen så trykkende at de fleste ansatte nekter å gå alene. Noen har hørt svake skritt eller en lav mumling, mens andre har sett skygger som beveger seg uten kilde (,).

Bilde.Jesper Rais

Obs Kafe JektaStorsenter

Jekta Storsenter i Tromsø, Nord-Norges største kjøpesenter med over 130 butikker, er et pulserende handelssentrum på dagtid. Men når kveldsmørket senker seg over Langnes og butikkene stenger, tar en annen slags tilstedeværelse over, spesielt i Obs Kafé. Her, midt i det moderne senteret, rapporteres det om fenomener som får selv de mest skeptiske til å lure ().

Ansatte i kafeen har lenge klaget over uforklarlig ubehag. Hodepine rammer uten forvarsel, selv når de ellers er friske, og en trykkende følelse av uro henger i luften. Dører åpner seg brått eller smeller igjen uten at noen rører dem. Tallerkener og kopper faller fra hyllene på uforklarlig vis, som om usynlige hender gir dem et dytt. En vannkran med optisk bryter har blitt observert å slå seg på og av, selv når ingen står i nærheten, som om en usynlig gjest vasker hendene i mørket ().

Mest urovekkende er observasjonene av en mannlig skikkelse som dukker opp med jevne mellomrom. Han ses som en flyktig skygge i kafeen, ofte i hjørnet av øyet, før han forsvinner inn i tomme luften. Lokale sagn knytter ham til Jektas omfattende ombygging, som har endret senteret betydelig de siste årene. Det sies at han er misfornøyd med forandringene, som om hans tilknytning til stedet – kanskje fra en tid før senteret ble bygget – fortsatt holder ham fanget ().

På kvelds- og nattetid, når senteret er stille, rapporterer ansatte og nattevakter en følelse av å bli fulgt. Skrittene dine ekker alene, men når du snur deg, er gangene tomme. Likevel kjennes det som om noen går ved siden av deg, tett på, men uten å ønske kontakt – en stille, men påtrengende tilstedeværelse. Noen har til og med følt en svak kulde i nakken, som om en usynlig skygge står rett bak.

Del dine historier

Har du din egen historie om spøkelser, hekser eller sagn fra Norge? Vi vil gjerne høre den! Ta kontakt og del dine opplevelser med oss.